Historie

2020 - Svevia Norge vinner fire nye driftskontrakter. Røros og Stjørdal for Trøndelag fylke, Østerdalen for Statens vegvesen og Sør-Østerdal for Innlandet fylke. Regionsreformen trer i kraft i Norge; Statens vegvesen og fylkene skiller lag etter 150 års samarbeid.

2019 - Svevia Norge får Norges lengste driftskontrakt med Skanska på RV3/25 på Elverum for
perioden 2020-2040.

2018 - Svevia Norge får Nord-Norges største driftskontrakt i Ofoten og etablerer kontor i Bjerkvik.

2017 - Svevia Norge får 15-årig driftsoppdrag for Skanska på E6 Helgeland sør. Svevia Norge får driftskonsesjon for Laksfors masseuttak i Grane kommune og starter steinproduksjon. Anders Gustavsson blir ny koncernsjef.

2016 - Svevia Norge får nytt driftsoppdrag for Statens vegvesen i Mosjøen. Svevia Norge blir sertifisert NS-EN ISO9001:2015 og NS-EN ISO14001:2015. Anders Elfner blir ny koncernsjef i Svevia AB.

2015 - Svevia Norge får 15-årig driftsoppdrag for Hæhre Entreprenør på E6 Helgeland nord. Zdravko Markovski blir ny koncernsjef i Svevia AB. Arento AB blir et datterselskap.

2013 - Lars Reitan blir adm.dir. for Svevia Norge AS. Svevia Norge får to nye driftsoppdrag for Statens vegvesen i Trøndelag: Røros og Gauldal/Oppdal.

2012 - Svevia Norge AS får driftsoppdrag på Nordmøre. Regionsinndelingen i Sverige gjøres om til divisjoner som omfatter hele Sverige: Drift , Anlegg, Belegging samt Maskin og eiendom.

2011 - Svevia Norge AS blir etablert og får sitt første norske driftsoppdrag i Mosjøen. Datterselskapet Svevia Fastighet och Maskin AB deles i to separate selskaper, Svevia Fastighet AB og Svevia Maskin AB. Torbjörn Torell blir ny koncernsjef i Svevia AB fra 10. oktober.

2009 - Svevias første virksomhetsår som ett frittstående statlig eid selskap. P-O Wedin blir første konsernsjef. Fire regioner dannes: region Nord, Midt, Vest og Sør. Fastighet och Maskin AB blir et datterselskap.

2008 - Riksdagen vedtar privatiseringen. Den nye virksomhetens navn blir Svevia.

2007 - En forsterket profil lanseres for å løfte fram foretakets kreative entreprenørskap. Regjeringen tar igjen opp spørsmålet om privatisering.

2000 - En statlig utredning om privatisering av Vägverket Produktion gjennomføres, men det blir ikke tatt noen politisk stilling til utredningen.

1999 - Alle driftsoppdrag i Sverige blir nå konkuranseutsatt.

1996 - Division Produktion blir oppdelt i tre selvstendige enheter: Vägverket Produktion, Vägverket Konsult og Vägverket Färjerederiet.

1995 - Alle Vägverkets nyinvesteringer blir satt ut på anbud. Beslutningen om privatisering blir omgjort.

1994 - Konkurrensutsetting av driftsoppdragene begynner å skje i større skala. Den Svenske Riksdagen beslutter å privatisere selskapet.

1993 - De første driftsoppdragene konkurranseutsettes. Kun de store private entreprenørene får delta i anbudsrunden.

1992 - Division Produktion blir etablert.

1990 - Sverige: Beslutning om at alle driftsoppdrag på vei skal konkuranseutsettes.